Universet.html

 
ca de en es fr it nl no pl pt ru ro fi sv tr vo


 

Diagrammer over universet i The Catalan Atlas Spansk fra 14. århundre
Denne artikkelen omhandler univers innen astronomi, for bruk av dette begrepet innen statistikk se univers (statistikk)
For en astrofysisk beskrivelse se Det observerbare universet.

Universet blir vanligvis definert som alt som eksisterer; universet er tid og rom, alle former for materie, energi og bevegelsesmengde, samt de fysiske lovene og konstantene som kontrollerer det. Begrepet universet kan i enkelte sammenhenger også referere til for eksempel kosmos, verden eller naturen.

Astronomiske observasjoner indikerer at universet er minst 13,73 ± 0,12 milliarder gammelt og minst 93 milliarder lysår langt tvers over. Starten på universet blir kalt the Big Bang, «det store smellet», da all materie og energi i det synlige universet var konsentrert i et punkt med evig tetthet. Etter the Big Bang begynte universet å utvide seg til sin nåværende form. Siden den spesielle relativitetsteorien sier at materie ikke kan overgå lysets hastighet i fixed romtid, kan det virke paradoksalt at to galakser kan ligge 92 milliarder lysår fra hverandre etter 13 milliarder år. Dette er likevel en naturlig konsekvens av generell relativitet. Litt forenklet kan man si at rommet kan utvide seg uten indre grenser. Avstanden mellom to galakser kan altså øke med en fart som er større enn lysets hastighet, hvis rommet mellom dem utvider seg.

rediger Se også

Universet - rediger
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4% lysende materie, mens 22% er mørk materie og 74% mørk energi.
En mengde av partikkelklynger i vakuum er:
Gass | Atmosfære | Solvind | Stjernevind | Kosmisk stråling | Asteroidebeltet | Stjernehop, Stjernetåke | Solsystem | Galaksehop
Galakserelaterte artikler:
Aktiv galakse (Seyfert, Kvasar, Blazar) | Melkeveien | Messierobjekt
Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser:
Astronomi | Brun dverg | Hvit dverg | Stjerne | Rød kjempe | Nøytronstjerne (pulsar, rrat, magnetar, Q-stjerne) | preon-stjerne | Kvarkstjerne | Sort hull
Stjernebegivenheter:
Supernova | Hypernova | Planetarisk tåke
Mindre himmellegemer:
Gasskjempe | Planet | Måne | Komet | Meteoritt (meteor) | Dvergplanet (asteroide, planetoide)
Romfart:
Romelevator | Romfartøy (romferge, romskip) | Romsonde | Romstasjon | Romfarer
Andre emner:
Himmelhvelving | Himmellegeme | Satellitt (Drabant) | Omløpsbane | Kosmologi | Big Bang | Big Crunch | Big Rip | Ormehull

All Right Reserved © 2007, Designed by Stylish Blog.